Norsk modell for ressursforvaltning vurderes i Polen

Polen har ingen helhetlig strategi for forvaltning av naturressurser, inkludert fossilt brensel, mineraler, vann, luft, jord og skog. Å ha en slik strategi er viktig ettersom en fornuftig forvaltning av naturressurser vil ha en positiv innvirkning på livskvaliteten for nåværende og fremtidige generasjoner av polakker. Med bidrag fra Fridtjof Nansen Institutt har demosEUROPA implementert et prosjekt med mål om å endre og bedre naturressursforvaltningen i Polen.

Resource-Rich Citizens er prosjektet som den norske Fridtjof Nansens Institutt (FNI) og polske demosEUROPA har samarbeidet om. Prosjektet har fokusert på utviklingen av en bærekraftig naturforvaltningspolitikk med anbefalinger rettet mot beslutningstakere samlet i en policy dokument. Dette dokumentet ble utviklet basert på anbefalinger fra et ekspertpanel som samlet sivilsamfunnsorganisasjoner, næringslivet og myndigheter i Warszawa. For å sikre et landsdekkende perspektiv offentlige konsultasjoner ble utført i flere regioner i Polen supplert med online konsultasjoner og individuelle intervjuer med eksperter.

Konsultasjoner ble utført i Norge også. Gjennom deltakelsen av FNI i prosjektet sikret den polske partneren tilgang til beste praksis utviklet i et land med mange tiårs erfaring med forvaltning av naturressurser. Til tross for begrensede ressurser valgte FNI å inngå samarbeid med den polske organisasjonen «fordi vi har kompetanse på og strategiske interesser i arbeid med Polen og polsk energisektor» sa Tor Håkon Jackson Inderberg, forsker og avdelingsleder ved FNI. Det norske bidraget besto av presentasjoner om norsk ressursforvaltning og muligheter og begrensninger for overføring av beste praksis til Polen.

Et resultat av samarbeidet har vært publiseringen av en rapport om naturressursforvaltningssystemer i Europa i et komparativt perspektiv. FNI bidro her med en analyse av det norske systemet. Rapporten anbefaler den norske forvaltningsmodellen fordi den understreker behovet for å sikre en adekvat institusjonell ramme og målbare mål på det høyeste nivået i styringssystemet i tillegg til å gjøre dette kjent gjennom hele administrasjonen. FNI bisto også demosEUROPA’s Pawel Zerka i å gjennomføre en studie av norske byråkratiske praksiser. Rapporten kan lastes ned her.

Mot avsluttingen av prosjektet deltok FNI på et seminar med presentasjon og paneldeltaker for å diskutere polske perspektiver på ressursforvaltning med vekt på energisektoren i lys av nåværende og fremtidige utfordringer som energisikkerhet, utslippsbegrensninger, selvforsyningsgrad, kullavhengighet.

«Vi har også hatt kontakt og utvekslet erfaring i ettertid etter prosjektets avslutning. Det var et politisk relevant prosjekt som gjerne kunne vært større, og vi håper og tror det har bidratt til enkelte nye perspektiver i polsk forvaltning.

Jeg har opplevet prosjektet som viktig fordi det skaper åpninger for samhandling og erfaringsutveksling begge veier. Det er en viktig dynamikk som det gjerne kreves ytterligere stimulans for i større grad å etableres naturlig og videreutvikles» sa Tor Håkon Jackson Inderberg.

FNI har også noen anbefalinger for den kommende programperioden når det gjelder bilateralt samarbeid. «Det er noen relevante lærdommer som kan tas med. Norske partnere har behov for tilstrekkelig finansiering for å kunne gjøre en meningsfull jobb, og det er en innsikt som med fordel kan tas inn i finansieringsmekanismene dersom slike programmer ønskes å videreutvikles. Potensielle partnere kan med fordel gjøre som demosEUROPA, og følge opp tett og profesjonelt – det er svært viktig, særlig for mindre prosjekter» konkluderte Tor Håkon Jackson Inderberg.

Les mer om NGO-programmet i Polen her.

Les mer om EØS-midlene her.


Article published on 28 September 2016